You fat Pussom!

Det er med skrekkblandet fryd at jeg skirver denne bloggen, skal jeg begynne med å si deg. Det går kaldt nedover ryggen min, samtidig som jeg kjenner eventyrlysten komme snikende frem i kroppen min. Verden er liksom ikke den samme nå, som den var for et par timer siden. Ok, nå har jeg overdrevet noe sykt. Sorry. Jeg ville bare få deg interessert..

Men nå som jeg har fått din oppmerksomhet, skal jeg allikevel gi deg historien. Og for deg som kanskje ikke vet hva en possum er, skal jeg fortelle det nå. Se for deg en rotte, deretter ganger du størrelsen med ca 3. Her snakker vi altså om et dyr hakket større enn en vanlig katt! Men med utseende som en rotte, bare litt mer brunlig. Oså er halen pelsete og lang. Og på toppen av det hele er de ikke særlig menneske-sky.

Dette fikk randi og jeg så sannelig oppdage på egen hånd, da vi en vanlig kveld slapte av etter en lang dag. Vi lå i hver vår seng og snakte, da det hendte. Det kom en possum inn i teltet vårt!

Hvis jeg har utrykt meg riktig, skal du være sjokkert over to ting nå.
1. En POSSUM har vært i teltet vårt!
2. Vi bor i telt!!

Vi befinner oss på en noe øde øy, Magnetic Islands, og vi er blitt riktig så vandt til dyr-og fuglelyder på nattestid, men vi forsto fort at vi hadde med noe uvanlig å gjøre da vi hørte en slags grynteyd utenfor teltet. Første reaksjonen min er selvfølgelig å slenge beina opp på sengen, slik at ingen (ting – vi visste som sagt ikke helt hva vi hadde med å gjøre her) kunne bite, eller i verste fall spise beina mine. Det neste vi ser er to hender som ikke egentlig er hender, klarer å zippe opp glidelåsen på teltet vårt.

Randi og undertegnede begynner i dette øyeblikk og skrike det lungene klarer, før vi heiv oss under laknene vårs. I skrivende øyeblikk innser jeg at historien min begynner å rakne, siden possumen faktisk aldri kom lenger enn dette, muligens på grunn av våre hjertens skrik.. Men da hadde det liksom ikke blitt noe historie… Uansett, en ekkel opplevelse var det og jeg tror ingen av oss noen gang vil gjenta det.

Ok, til mitt andre poeng. Vi bor i telt, eller tipie-r om du vil. Det som gjør at det kan kalles telt er at det er laget av teltduk, og at døren er en glidelås. Det som gjør at det ikke er telt, er at det er møblert, og vi kan stå i det. Møblene består av to senger og en vifte. Sengene består av noe sprinkelgreier og en blå madrass som ikke kan ha kostet mer enn 5 dollar. Jeg hadde vertfall ikke betalt mer for den…

Herligheten befinner seg på Magnetic Islands (som jeg tror jeg har nevnt før, men som jeg ikke gidder å sjekke), der vi for øyeblikket tar dykkerlappen ned til 18 meter. Vi er ferdig med dag to, og jeg merker på kroppen at det tar på. Hele dagene har vi undervisning og øvelser i bassenget, og på kvelden må vi lese vår teoribok. Vertfall frem til i dag, da vi begge besto vår skriftlige eksamen! Ja, vi tar lynkurset, så vi har oss selv og takke. Men jeg liker det jeg, for da kommer vi oss fortere ut i sjøen. Det skjer faktisk i morgen. I morgen skal vi dykke i sjøen. Jeg gjentar det minst like mye for min egen del som for din. Det er syke greier altså, det er faktisk mye mer å tenke på en hva man (jeg) skulle trodd. Men det blir sååå verdt det når vi faktisk kan dukke på egen hånd, se koraller og alle slags fisker og rev.

Vi skal ta et par ekstra dager på denne nydelige øyen, for å gå litt turer og kanskje tilogmed være litt sosiale. Det har naturligvis blitt litt lite av det, siden kveldene har gått med på å lese, så det skal bli kjekt å kommunisere litt med andre mennesker igjen. I prisen for dykkerkurset fikk vi også med to gratis fun-dives som vi skal benytte oss av. Da er det ingen øvelser, ingen som passer på oss, da er vi på egen hånd. (Egentlig ikke, men i teorien kunne vi ha vært det..)

Men nå skal jeg slutte å skrive, av to grunner. Denne bloggen er lang nok som den er (jeg tror jeg er heldig dersom du faktisk leser så langt ned som dette), og fordi klokken nærmer seg 22.00, og det er passet min leggetid. Jeg vil også gi en liten unnskyldning for den labre aktiviteten på bloggen, og får håpe at disse bloggene kan være et lite plaster på såret (for vi har faktisk litt vanskelig med å tro at livet faktisk går sin vanlige gang der hjemme, og at dere faktisk har noe annet å gjøre enn å lese våre blogger).

Liten notis foer jeg publiserer. Teksten har rukket aa bli noen dager gammel. Vi har naa bestatt hele greiene, og kan dykke ned til 18 meter! I dag tok vi vaart foerste fun-dive, og vi fikk blandt annet sett hai! syke greier :) Vi var aldri saerlig sosiale, vi gikk aldri noe tur og possumene var ikke saa farlige som vi foerst trodde.

Ha en fin dag da:)