Bungy-jumping!

syke greir syke greier syke greier x 100000

Dette er det absolutt syykeste jeg noen gang har gjort. Jeg var saa nervoes at jeg nesten begynte aa grine rett foer jeg hopte. Men saa var jeg ganske bestemt paa aa fullfoere, saa hoppa jeg bare. Hallemann, at jeg taarte :p forstaar det ennaa ikke. Eller jo, jeg hopte jo 3 ganger. Det var saa enoormt sykt, klarer ikke litt aa beskrive hvordan det var en gang. Hopte fremlengs foerste gangen, saa baklengs ned i vannet.. saa var det en fyr som liksom skulle hive meg utenfor, det var syykt det. Du visste liksom ikke naar du skulle fyyke avgaarde. 50 meter var det.

Denne teksten blir visst ganske stykkevis og delt, men jeg klarer ikke helt aa formulere meg merker jeg. Det var bare helt syyyykt. Jeg pleier liksom ikke vaere nervoes for saanne ting, men jeg var helt skjelven. Fikk krampe i begge hendene og klarte nesten ikke puste foer jeg hopte. Paa DVDen ser det ut som om jeg staar og kjefter paa han som skulle hjelpe meg, for jeg er saa nervoes. Husker jeg sto og maste om at han ikke maatte presse meg, at vi maatte ta det i mitt tempo, og at det var jeg som var "incharge.." han bare, NEI. Det er meg! naa teller jeg til 5, saa maa du hoppe. Saa da hopte Svanhild. :)





syke greier syke greier syke greier x 1000000!

Dykkerlappen i boks!

O yeah, vi har tatt dykkerlappen!
her er ett par bilder fra Magnetic Island:
Vaar gruppe med instruktoerer! Klar for "a nice Open Water Dive" :)
Paa med maske og div utstyr! Trur det e Randi heilt te venstre i bildet.
Nydelige forhold paa Magnetic Island
Dive Logg! Viktig aa skrive ner kor langt ned vi dykte, og aa regne ut hvor mye nitrogen vi har i kroppen.

Var to dager i Townsville etter Magnetic Island. Den ene kvelden gikk vi tur opp Castle Hill, for aa nyte solnedgangen. desverre ble vi litt seine, saa vi fikk se solnedgangen paa veien opp, men naar vi kom til toppen var det helt moerkt!
Randi, Svanhild og Katrin (fra Tyskland) paa toppen av Castle Hill!
Randi, Svanhild og Noriko (fra Japan) nyter middagen paa en benk paa Castle Hill.

Thansk Kat & Noriko, for the pictures :)

You fat Pussom!

Det er med skrekkblandet fryd at jeg skirver denne bloggen, skal jeg begynne med å si deg. Det går kaldt nedover ryggen min, samtidig som jeg kjenner eventyrlysten komme snikende frem i kroppen min. Verden er liksom ikke den samme nå, som den var for et par timer siden. Ok, nå har jeg overdrevet noe sykt. Sorry. Jeg ville bare få deg interessert..

Men nå som jeg har fått din oppmerksomhet, skal jeg allikevel gi deg historien. Og for deg som kanskje ikke vet hva en possum er, skal jeg fortelle det nå. Se for deg en rotte, deretter ganger du størrelsen med ca 3. Her snakker vi altså om et dyr hakket større enn en vanlig katt! Men med utseende som en rotte, bare litt mer brunlig. Oså er halen pelsete og lang. Og på toppen av det hele er de ikke særlig menneske-sky.

Dette fikk randi og jeg så sannelig oppdage på egen hånd, da vi en vanlig kveld slapte av etter en lang dag. Vi lå i hver vår seng og snakte, da det hendte. Det kom en possum inn i teltet vårt!

Hvis jeg har utrykt meg riktig, skal du være sjokkert over to ting nå.
1. En POSSUM har vært i teltet vårt!
2. Vi bor i telt!!

Vi befinner oss på en noe øde øy, Magnetic Islands, og vi er blitt riktig så vandt til dyr-og fuglelyder på nattestid, men vi forsto fort at vi hadde med noe uvanlig å gjøre da vi hørte en slags grynteyd utenfor teltet. Første reaksjonen min er selvfølgelig å slenge beina opp på sengen, slik at ingen (ting – vi visste som sagt ikke helt hva vi hadde med å gjøre her) kunne bite, eller i verste fall spise beina mine. Det neste vi ser er to hender som ikke egentlig er hender, klarer å zippe opp glidelåsen på teltet vårt.

Randi og undertegnede begynner i dette øyeblikk og skrike det lungene klarer, før vi heiv oss under laknene vårs. I skrivende øyeblikk innser jeg at historien min begynner å rakne, siden possumen faktisk aldri kom lenger enn dette, muligens på grunn av våre hjertens skrik.. Men da hadde det liksom ikke blitt noe historie… Uansett, en ekkel opplevelse var det og jeg tror ingen av oss noen gang vil gjenta det.

Ok, til mitt andre poeng. Vi bor i telt, eller tipie-r om du vil. Det som gjør at det kan kalles telt er at det er laget av teltduk, og at døren er en glidelås. Det som gjør at det ikke er telt, er at det er møblert, og vi kan stå i det. Møblene består av to senger og en vifte. Sengene består av noe sprinkelgreier og en blå madrass som ikke kan ha kostet mer enn 5 dollar. Jeg hadde vertfall ikke betalt mer for den…

Herligheten befinner seg på Magnetic Islands (som jeg tror jeg har nevnt før, men som jeg ikke gidder å sjekke), der vi for øyeblikket tar dykkerlappen ned til 18 meter. Vi er ferdig med dag to, og jeg merker på kroppen at det tar på. Hele dagene har vi undervisning og øvelser i bassenget, og på kvelden må vi lese vår teoribok. Vertfall frem til i dag, da vi begge besto vår skriftlige eksamen! Ja, vi tar lynkurset, så vi har oss selv og takke. Men jeg liker det jeg, for da kommer vi oss fortere ut i sjøen. Det skjer faktisk i morgen. I morgen skal vi dykke i sjøen. Jeg gjentar det minst like mye for min egen del som for din. Det er syke greier altså, det er faktisk mye mer å tenke på en hva man (jeg) skulle trodd. Men det blir sååå verdt det når vi faktisk kan dukke på egen hånd, se koraller og alle slags fisker og rev.

Vi skal ta et par ekstra dager på denne nydelige øyen, for å gå litt turer og kanskje tilogmed være litt sosiale. Det har naturligvis blitt litt lite av det, siden kveldene har gått med på å lese, så det skal bli kjekt å kommunisere litt med andre mennesker igjen. I prisen for dykkerkurset fikk vi også med to gratis fun-dives som vi skal benytte oss av. Da er det ingen øvelser, ingen som passer på oss, da er vi på egen hånd. (Egentlig ikke, men i teorien kunne vi ha vært det..)

Men nå skal jeg slutte å skrive, av to grunner. Denne bloggen er lang nok som den er (jeg tror jeg er heldig dersom du faktisk leser så langt ned som dette), og fordi klokken nærmer seg 22.00, og det er passet min leggetid. Jeg vil også gi en liten unnskyldning for den labre aktiviteten på bloggen, og får håpe at disse bloggene kan være et lite plaster på såret (for vi har faktisk litt vanskelig med å tro at livet faktisk går sin vanlige gang der hjemme, og at dere faktisk har noe annet å gjøre enn å lese våre blogger).

Liten notis foer jeg publiserer. Teksten har rukket aa bli noen dager gammel. Vi har naa bestatt hele greiene, og kan dykke ned til 18 meter! I dag tok vi vaart foerste fun-dive, og vi fikk blandt annet sett hai! syke greier :) Vi var aldri saerlig sosiale, vi gikk aldri noe tur og possumene var ikke saa farlige som vi foerst trodde.

Ha en fin dag da:)

Oppdatering fra den herlige østkysten!

Jaaa, då nærme me oss toppen av østkysten. Det e TRIST! Der e så mye meir me ville gjort her, men me har jo flybillet tilbake til Sydney 5.mai, så me får gjør det mesta udav det når me førsta e her! E strekt klar over at det har våre litt slakt med bilder og innlegg generelt her på bloggen, men nå komme det jaffal en heilt sinnsyk oppdatering! Masse har skjedd sisden sist. Så det e bare å holda seg fast.

FALLSKJERM!
Sporty Svanhild hoppte i Fallskjerm rett etter at me var på Fraser Island, altså i Hervey Bay. Der blei jentå flydd 14000 fot over havet (ca. 4600 meter) og kastet ut med hodet først, og en mann på ryggen! 1 minutt i fritt fall over nydelige Fraser Island. Det værste av alt var at det såg så kjekt ut, at Randi helt seriøst vurderte å hoppe hun også.! Da må det ha vært bra!


BUNDABERG!
Polakker i Australia! Bundaberg er ett av stedene backpackere kan komme inn på hostellet og si ”jeg vil ha en jobb”, og neste morgen blir vi satt ut til å gjøre det arbeidet som ingen andre vil! Eksempelvis løfte vannmeloner, hente tomater og masse andre frukter og grønnsaker. Vi tilbrakte en uke i denne, egentlig ganske kjedelige, byen, Det var veldig lite å gjøre utenom å gå på jobb, spise, se på TV og sove. Vi meldte oss opp til jobbing dagen vi kom, og dagen etter klokken 05.30 (!!) ble Randi sendt avgårde for å hente og sortere søtpoteter. Helt grei jobb… Svanhild derimot, måtte vente en dag til før hun ble satt på en buss som tok henne til en sitronfarm! Der plukket Svanild sitroner til svetten sprutet i 5 dager. Ettersom søtpotetfolkene ikke trengte hjelp de neste dagene, hadde Randi to (kjedelige) ”days-off”, før hun på mandag ble satt til å luke i tomatplanter. En helt utrolig kjedelig jobb, men lønna var ikke så værst. Etter 3 dager, sa Randi takk for seg, for da hadde vi booket bussen videre, og takk for det! Polakkjobb er ikke helt vår ting, men vi fikk nå inn litt penger.
Tomatplantene klokken 05.50 om morgenen... Gjeeesp!

Svanhild og sitronbuskene!

TOWN OF 1770 / AGNES WATER!
Merkelig navn på stedet, I know, men det var fordi Captein James Cook oppdaget området i året 1770. Denne mannen var ikke overdrevent kreativ med navnene, forresten. Selve stedet var derimot helt fantastisk. For et avslappet og nydelig miljø. Hostellet vårt hadde bare 25 sengeplasser, så man ble faktisk godt kjent med folk på hostellet. Koooselig!


Første kvelden var vi på noe så orginalt som en scootaroo/chopperoo-tour. Vi var med i en gruppe som rånte rundt på scooter-choppere, og i motsetning til norske skutervrak, freste doningene lett opp i 80 km/t! kooonge! Svanhild klarte til og med å smiske seg til å komme frem i køen, til Randi, og vi ble kalt ”speed-chicks” av tour-guiden! Haha ;)




For hversin time gratis internett vasket vi også gulvet og doene på hostellet. Lett og greitt!



KROOMBIT
Som en obligatorisk stopp på bussruten mellom Town of 1770 og Airlie Beach, overnattet vi på en kettlestation (farm) i Kroombit. Det ble outbackdelen på vår tur. Vi gikk en tur opp på en ås, hvor vi så en slange og i tillegg holdt på å miste nøkkelen ned i en sprekke i fjellet! Den kom heldigvis tilrette igjen, ved hjelp av en ett par lange pinner. ;)





Om kvelden deltok vi på noe som het geite-rodeo. Der gjaldt det å få tak i geita, tippe den i bakken ( på en ganske fin måte, altså) og å ”merke” den raskest mulig. (Svijernet vi brukte var selvsagt ikke varmt) Svanhild, Randi og Sonya, fra sveits var et superteam, og vi kom på en imponerende 3.plass, av 6 lag. Skillz! Vi spilte også australsk ”flasketuten peker på”, men en liten vri. Den som flaksetuten pekte på, fikk en ”yellow devil” på hånden. Kan du gjette hva det er? Joda, det er støt. Hele ringen holdt i hånden, så alle fikk like mye støt. Enkel morro :P




På bussen neste dag spilte vi også Australsk bowling, en blanding av bowling, curling og botcha, som Randi var et uvanlig naturtalent i. Spezi…

WHITSUNDAY ISLANDS
Ett av høydepunktene folk snakker om langs østkysten er seiltur blandt disse øyene. Vi kom på en racing/fun båt, kallt Euraka 2, som var en kjapp liten båt. Var sjefs når de satte opp seilene og båtene veltet nesten til den ene siden og suste bortver bølgene. Itillegg snorklet vi. Noe vi syns er galkjekt! Såg masse fint korallrev og fisk. Blandt annen en fisk som var over 1,5meter lang og hette Elvis. Vet ikke va slags sort det varm, men den lusket rundt båten og fikk mat av mannskapet. Og vi svømte bare noen få meter ifra den.








AIRLIE BEACH! (paradis:p)
Airlie Beach er ”gatewayen” ut til Withsundays, og der tilbrakte vi noen dager etter seilturen. Masse godt uteliv, nydelig vær og late dager, gjorde at vi fikk slappet helt av og pleiet brunfargen vår litt også. (gjør det sjeldnerene enn dere kanskje tror, faktisk) På grunn av mange farlige stingers/maneter er det lagt til en lagoon, der man kan kjøle seg ned. Vi tilbrakte noen hrlige timer her en dag.



Kokosnøtter som faller fra trær, dreper mer mennesker per år, enn haier! Imagine.. Godt de tar forhåndsregler i Airlie Beach. Better safe then sorry ;)

TOWNSVILLE
Vi har snakket mye om å komme oss på en fotballkamp eller lignende, og når vi kom til Townsville passet det helt perfekt! Hjemmelaget Cowboys skulle spille kamp mot Warriors (vet ikke hvor de kommer fra) samme kvelden som vi var der! Og da måtte vi selvsagt stille opp og heie på hjemmelaget. Det var masse folk på stadionen, men siden vi ikke helt kan reglene fikk ikke helt den stemningen vi hadde håpet, men for all del. Konge å ha sett en live rugbykamp. (Kalt ”footy” her..) Cowboys vant til slutt 48-20! Go Cowboys!


Haaper alt staar godt til hjemme! Hvis du har noe nytt/spennende/kjedelig eller bare vil si hei, legg igjen beskjed etter pipetonen, evt. skriv en kommentar paa bloggen! Saa kan vi svare naar vi faar tid! KLEM!

Fraser Island Baby!!

:D ;D :D ;D ;D

Ja, slik var Fraser Island. Helt nydelig var det, Team Work var supert (vaar bil ble doept dette navnet). 3 dager og 2 netter ble brukt paa oeya, og det var en kjempeopplevelse.

Bilder sier mer enn ord, saa:










og saa har jeg hoppet i fallskjerm :) *skroeyte, skroeyte...*